Symptomer og sykdommer

«Hunden min har spist en mikrofiber klut!» Damen i andre enden av røret hørtes rimelig fortvilet ut. Jeg tror jeg svarte noe så smart og vel gjennomtenkt som «Hæ?!?»

Den ulykkelige eieren fortalte at hun hadde stått på kjøkkenet og plutselig hadde kluten vært borte og hunden satt på gulvet og svelget og svelget, før den slikket seg fornøyd rundt munnen. Hennes nydelige flat-coated retriever hadde vist seg som en glupsk liten fyr. I sine 18 måneders levetid, hadde diverse leker, sokker, truser og annet måttet bøte med livet i møte med han. Hittil hadde det passert uten store problemer, men i dag hadde han altså utvidet repertoaret til mikrofiberkluter. HELE mikrofiberkluter, fikk jeg vite. Jeg trodde ikke det var mulig. Sannsynligheten for at kluten kom til å passere av seg selv,  vurderte vi til å være omtrent lik null. For at den skulle lage så liten skade som mulig, valgte vi å fjerne den med en gang da den fremdeles lå i magesekken. Magesekken er så stor at det bedre plass til arrvev etter en operasjon der, enn i en liten tynntarm. Så da var det å få han inn og på operasjonsbordet så fort som mulig.

Da vi hadde åpnet magesekken, begynte vi å kjenne oss frem for å finne fremmedlegemet. Vi måtte le da det første vi dro ut av magesekken, var en snoopy sokk! Ikke hadde han nøyet seg med en klut, men han hadde tydeligvis slengt innpå en sokk også. Etter denne dro vi ut kluten. En stor, tykk og grønn mikrofiberklut, akkurat slik eier hadde beskrevet. Vi fikk sydd han igjen, operasjonen var vellykket, og Bonty kom seg raskt på beina etterpå.

Det er ikke uvanlig at hunder spiser ting de ikke bør.  Unge hunder er ofte veldig interessert i å smake på og spise ting de ikke skal. Heldigvis pleier de å vokse det av seg. Noen ganger kaster de det opp, andre ganger oppdager vi ikke at de har fått i seg noe de ikke skal før det kommer ut bak.  Problemene oppstår først når hunden spiser noe som ikke passerer og dermed setter seg fast. Symptomene varierer etter hvor fremmedlegemet sitter, men det vanligste symptomet  er at hunden kaster opp. Matlysten blir dårlig, eller de slutter helt å spise og drikke, og de får dårlig allmenntilst and. Det haster å få gjort noe, for fremmedlegemet gjør at blodsirkulasjonen i tarmveggen reduseres, og denne delen av tarmen kan i verste fall sprekke eller dø.  Hvis dette skjer, blir hundens allmenntilstand raskt verre, og tilstanden livstruende.

For å stille diagnosen fremmedlegeme, er røntgenmaskinen vårt beste verktøy. Men ikke alle fremmedlegemer er røntgentette, og da må vi gi hunden kontrastmiddel og ta røntgenbilder med jevne mellomrom for å se hvordan kontrastvæsken passerer gjennom systemet. Ofte suges kontrasten opp i fremmedlegemet, eller legger seg rundt det, slik at fremmedlegemet blir synlig på bildene.

Ofte må man fjerne fremmedlegemet kirurgisk. Hvis skaden på tarmen er stor, må man også fjerne den delen av tarmen som er ødelagt. Så fremt ikke tarmen har sprukket og mageinnholdet har lekket ut i buken, er prognosene for denne type operasjoner veldig gode.

Alt gikk bra for Bonty! Han kom seg raskt på beina igjen etter god pleie fra matmor. Om han har lært? For en ukes tid siden var han tilbake på klinikken.  Til tross for matmors haukeblikk og påpasselighet, hadde han mest sannsynlig slukt en barnesokk, og kanskje en nektarinstein. Dette så heldigvis ut til å passere av seg selv denne gangen også.

Det å få valp er nesten som å ha et lite barn. De undersøker omgivelsene sine med munnen, og det er det utroligste de kan finne på å svelge i seg. Man må rydde vekk alt og passe på både inne og ute, slik at de ikke spiser noe de ikke skal. Hvis uhellet er først er ute, ta kontakt med veterinæren din. Ikke forsøk diverse husmortriks for å få hunden til å kaste opp. Det kan gjøre mer skade enn gagn.

De fleste hunde- og katteeiere vet ikke hva analkjertler er. Ikke før det blir problemer med dem.  Du tenker kanskje nå «Analkjertler? Hva i alle dager er det?» Ja, da er det bare å lese videre.

Alle hunder og katter har to små kjertler som sitter på hver side, rett på innsiden av analåpningen. Disse kjertlene inneholder en liten mengde brun væske. Analkjertlene sin oppgave, er smurning når hunden eller katten bæsjer, og i tillegg gir de individet sin egen unike lukt.

Hver gang hunden eller katten din gjør fra seg, blir det et lite trykk på disse kjertlene som gjør at litt av denne væsken presses ut og dermed frigjøres disse duftstoffene.

Har du lagt merke til at to hunder som hilser på hverandre løfter halen rett til værs? Denne bevegelsen frigjør litt væske og dermed lukt fra analkjertlene. Derfor lukter hunder hverandre i baken når de møtes, rett og slett for å bli kjent. Omtrent som når vi håndhilser på hverandre.

De fleste hunder og katter har aldri problemer med analkjertlene sine. Men hos noen individer tømmes ikke disse analkjertlene slik de skal. Da får bakterier god grobunn, og det kan utvikle seg til en analkjertelbetennelse. Hvis det ikke oppdages og behandles tidlig, så kan det danne seg en byll som til slutt sprekker ut gjennom huden ved siden av analåpningen. Og det er vondt! Analkjertelbetennelse ser vi oftest hos hund, men også katter kan få problemer.

Det kan være lurt å vite hvilke symptomer man skal være oppmerksomme på for å kunne oppdage at kjeledyret ditt har et problem med analkjertlene så tidlig som mulig. Hvis du begynner å kjenne lukt fra analkjertlene, kan det være at den har et problem. (Den lukten er veldig gjenkjennelig. Det STINKER, for å si det på godt norsk!) Det at hunden setter seg ned og aker rompen bortover gresset eller gulvet eller overdreven slikking eller biting bak i dette området, kan også være tegn på overfylte analkjertler. Da er det lurt å ta en tur til dyrlegen for å undersøke og tømme analkjertlene, slik at kjertlene får normal funksjon igjen, og man unngår betennelse.

Hvis det allerede har blitt en analkjertelbetennelse, kan man ofte se en hevelse på høyre eller venstre side av analåpningen. Noen ganger kan det komme puss ut analåpningen, eller hvis byllen har sprukket, kan man se et åpent sår i huden ved siden av analåpningen der det kommer litt blod og puss ut.

Noen hunder er så plaget med gjentatte analkjertelbetennelser, at det er nødvendig å fjerne en eller begge kjertlene kirurgisk. Men det er altså siste utvei.

For hunder som har en tendens til å få fulle analkjertler, kan et mer fiberrikt fôr sørge for at problemet blir mindre eller forsvinner helt. Mer fiber i kosten gir større mengder avføring og dermed et bedre trykk på analkjertlene, slik at de tømmes bedre når hunden gjør fra seg. Et slikt fôr får du kjøpt hos dyrlegen. Man kan også gå å få tømt analkjertlene jevnlig.

Hvis hunden eller katten har hatt diare, skal man være litt ekstra oppmerksom. Når avføringen er for bløt, blir ikke trykket på analkjertlene slik at de får tømt seg ordentlig når avføringen passerer. Derfor er de da ekstra utsatt for fulle og betente analkjertler i tiden etter dette.

Så hvis hunden nå aker seg forbi der du nå sitter og nyter morgenkaffen og dagens avis, er det kanskje på tide å ta en tur til dyrlegen for en liten sjekk.