Felix er en koselig, eldre herremann. En Border Collie på nesten 9 år. Definitivt over middagshøyden, men tilsynelatende frisk og rask. En formiddag er han ute og leker med kompisen sin. Kameraten, som er mye yngre og sprekere, og ganske mye tyngre, er som vanlig litt voldsom og har en takling der han springer inn i siden på Felix. Da skjer det noe. Felix blir dårligere og dårligere de neste timene. Han blir etterhvert blek og kald, han puster fort og til slutt orker han ikke gå. Slik er han i det han bæres inn døren på klinikken. Det er ikke vanskelig å se at dette ikke kan vente.
Kroppen til Felix er i sjokk. Men hvorfor? Hva kan ha skjedd? Eier forteller hendelsesforløpet mens vi legger inn venekateter på Felix. Det er viktig at han får væskebehandling så fort som mulig, slik at vi kan få opp det kritisk lave blodtrykket. Vi undersøker Felix. Det er ingen ulyder i brystet hans, men hva med buken? Det kjennes ikke riktig ut. Vi bærer han ned på røntgenrommet for å se hvordan buken ser ut inni. Bildet viser mye fri væske i buken. Væsken gjør bildet utydelig. Men det er noe annet der også. Felix har en stor svulst i buken. Vi tar en ultralyd for å se hvor denne svulsten er lokalisert. Vi henter også ut en prøve av væsken i buken. Det er blod. Da blir det ganske klart – det er en svulst på milten.
Taklingen Felix fikk i lek med kompisen sin har gjort at milten har revnet på grunn av denne store svulsten. Milten er et blodfylt organ, så Felix blør innvendig. Og han blør mye! Blødningen må stoppes umiddelbart hvis Felix skal ha en sjanse til å overleve. Jeg snakker med eier og forteller at han må opereres med det samme. Jeg kan ikke love at svulsten er godartet, og jeg kan derfor heller ikke si noe om prognosen, men det som er helt sikkert er at hvis han ikke får denne operasjonen nå med en gang, så vil han blø i hjel i løpet av kort tid. Eieren til Felix ønsker å operere.
Vi er et godt team og jobber raskt – Felix får litt å sove på. Han blir barbert og vasket og han får de medisinene han trenger før operasjonen. Vi følger nøye med på tilstanden hans hele tiden. Felix blir intubert og båret inn på operasjonen når alt er klart. Da jeg åpner buken, ligger organene å flyter i blod. Det er så utrolig mye blod! Svulsten er lett å finne, men vanskelig å få ut. Her har det vært mange små blødninger over tid, slik at det har blitt sammenvoksninger mellom svulsten og andre strukturer. Men til slutt får jeg den løs og ut av buken. Svulsten er stor! Omtrent 18 x 10 cm. Hele milten må ut. Operasjonen og oppvåkningen går heldigvis veldig fint. Men han har mistet mye blod.
For å vite om dette er en godartet eller ondartet svulst, tar vi noen biter av den og sender inn til et laboratorium for analyse. Det vil ta en god uke før svaret kommer. Hvis den er godartet, er Felix frisk, og kan fortsette livet som før. Hvis den er ondartet, har han mest sannsynlig kun få uker/måneder igjen å leve.
Vi følger Felix nøye opp i dagene etter operasjonen. Han kommer seg sakte, men sikkert. Han er slapp, men får i seg mat og drikke, og kommer seg ut for å gå på do. Etter noen dager viser blodprøven at Felix sin kropp har satt i gang storproduksjon av nytt blod. Kroppen er på god vei til å lege seg selv.
12 dager etter operasjonen kommer Felix inn på klinikken for å fjerne stingene. Han er helt forandret. Felix har gnistrende, brune, lekne øyne, og han spretter rundt på i resepsjonen etter en leke og ser fantastisk frisk og fin ut! Slimhinnene har fått tilbake sin naturlige rosa farge, og eierne kan fortelle at han er i bedre form enn han har vært på lenge. Nå vil han bare leke! Operasjonssåret har grodd veldig fint. Jeg forteller eieren at vi fått svaret på prøvene vi sendte inn av svulsten til Felix. Nodulær hyperplasi – en godartet svulst. Det kunne ikke vært bedre nyheter! Felix er friskmeldt!
Det er slike historier som gjør det fantastisk moro å være dyrlege!
