Fremmedlegeme

«Hunden min har spist en mikrofiber klut!» Damen i andre enden av røret hørtes rimelig fortvilet ut. Jeg tror jeg svarte noe så smart og vel gjennomtenkt som «Hæ?!?»

Den ulykkelige eieren fortalte at hun hadde stått på kjøkkenet og plutselig hadde kluten vært borte og hunden satt på gulvet og svelget og svelget, før den slikket seg fornøyd rundt munnen. Hennes nydelige flat-coated retriever hadde vist seg som en glupsk liten fyr. I sine 18 måneders levetid, hadde diverse leker, sokker, truser og annet måttet bøte med livet i møte med han. Hittil hadde det passert uten store problemer, men i dag hadde han altså utvidet repertoaret til mikrofiberkluter. HELE mikrofiberkluter, fikk jeg vite. Jeg trodde ikke det var mulig. Sannsynligheten for at kluten kom til å passere av seg selv,  vurderte vi til å være omtrent lik null. For at den skulle lage så liten skade som mulig, valgte vi å fjerne den med en gang da den fremdeles lå i magesekken. Magesekken er så stor at det bedre plass til arrvev etter en operasjon der, enn i en liten tynntarm. Så da var det å få han inn og på operasjonsbordet så fort som mulig.

Da vi hadde åpnet magesekken, begynte vi å kjenne oss frem for å finne fremmedlegemet. Vi måtte le da det første vi dro ut av magesekken, var en snoopy sokk! Ikke hadde han nøyet seg med en klut, men han hadde tydeligvis slengt innpå en sokk også. Etter denne dro vi ut kluten. En stor, tykk og grønn mikrofiberklut, akkurat slik eier hadde beskrevet. Vi fikk sydd han igjen, operasjonen var vellykket, og Bonty kom seg raskt på beina etterpå.

Det er ikke uvanlig at hunder spiser ting de ikke bør.  Unge hunder er ofte veldig interessert i å smake på og spise ting de ikke skal. Heldigvis pleier de å vokse det av seg. Noen ganger kaster de det opp, andre ganger oppdager vi ikke at de har fått i seg noe de ikke skal før det kommer ut bak.  Problemene oppstår først når hunden spiser noe som ikke passerer og dermed setter seg fast. Symptomene varierer etter hvor fremmedlegemet sitter, men det vanligste symptomet  er at hunden kaster opp. Matlysten blir dårlig, eller de slutter helt å spise og drikke, og de får dårlig allmenntilstand. Det haster å få gjort noe, for fremmedlegemet gjør at blodsirkulasjonen i tarmveggen reduseres, og denne delen av tarmen kan i verste fall sprekke eller dø.  Hvis dette skjer, blir hundens allmenntilstand raskt verre, og tilstanden livstruende.

For å stille diagnosen fremmedlegeme, er røntgenmaskinen vårt beste verktøy. Men ikke alle fremmedlegemer er røntgentette, og da må vi gi hunden kontrastmiddel og ta røntgenbilder med jevne mellomrom for å se hvordan kontrastvæsken passerer gjennom systemet. Ofte suges kontrasten opp i fremmedlegemet, eller legger seg rundt det, slik at fremmedlegemet blir synlig på bildene.

Ofte må man fjerne fremmedlegemet kirurgisk. Hvis skaden på tarmen er stor, må man også fjerne den delen av tarmen som er ødelagt. Så fremt ikke tarmen har sprukket og mageinnholdet har lekket ut i buken, er prognosene for denne type operasjoner veldig gode.

Alt gikk bra for Bonty! Han kom seg raskt på beina igjen etter god pleie fra matmor. Om han har lært? For en ukes tid siden var han tilbake på klinikken.  Til tross for matmors haukeblikk og påpasselighet, hadde han mest sannsynlig slukt en barnesokk, og kanskje en nektarinstein. Dette så heldigvis ut til å passere av seg selv denne gangen også.

Det å få valp er nesten som å ha et lite barn. De undersøker omgivelsene sine med munnen, og det er det utroligste de kan finne på å svelge i seg. Man må rydde vekk alt og passe på både inne og ute, slik at de ikke spiser noe de ikke skal. Hvis uhellet er først er ute, ta kontakt med veterinæren din. Ikke forsøk diverse husmortriks for å få hunden til å kaste opp. Det kan gjøre mer skade enn gagn.

2018-11-05T08:18:17+00:00

About the Author: